Jeg er Aase.
Jeg ble født like før krigen. Alle mine eldste minner har rot i at det var krig. Vi var en familie på fem, mor og far, storebror Roald og lillebror Richard, og jeg. Byen vi bodde i var ganske liten. Det var et torg, en jernbanestasjon, et rådhus og avishuset. Det var nok det største huset huset i byen, Der trykket de aviser. Det var en bank der, og doktor og tannlege. I de to øverste etasjene var det lange ganger, med leiligheter på begge sider. Vi bodde i tredje.
Utenfor inngangen var det et torg. Ved siden av torget var hovedveien, med en stor bro, som gikk over elven på baksiden av huset. På den andre siden av hovedveien var parken og badestranden.
Det var som sagt krig, Roald var elleve år og gikk på skolen, Den andre skolen, middelskolen, hadde tyskerne tatt, Der bodde de når de ikke var ute og kriget.
Jeg var redd for de store guttene, og likte meg best når de var på skolen. Da kunne vi andre leke i parken. Eller bak avishuset. Der var det en stor gårdsplass, og nede ved elvekanten, en liten brygge. Der kunne vi ligge på magen å se ned i vannet. Det var ikke dypt så vi fikk lov, hvis vi var forsiktige.
Det beste var likevel søppelkassene. Den ene var til vanlig søppel og luktet ekkelt når det var varmt. Den andre derimot. Den var det rene skattkammeret. Det var strengt forbudt å røre den, Men en gang i blant åpnet vi den med skrekkblandet fryd. Det var en papirkasse. Det meste var vanlig avispapir med skrift på. Men inne imellom var det fint, rent papir i nydelige farger. Rosa, gult, lyseblått. Det gikk over min forstand at noen kunne kaste noe så verdigfullt. Jeg tenkte at hvis jeg hadde sånt papir, da kunne jeg tegne vakre prinsesser og alt mulig.
Det hendte nok at jeg kunne overtale far til å hente noen ark til meg. De hadde jo kastet det. Da tegnet jeg fine bilder. Mor hengte dem opp på veggen over sengen min.
I parken var det plener, stier,busker og store trær. Nyperosene var finest. De luktet så godt når de blomstret, og så ble det nyper om høste, or laget nype-te om vinteren, eller nypesuppe. Det var godt.
På benkene satt det mødre med barnevogner, som de rugget frem og tilbake, mens de snakket om babyene sine.
